Strømmen er Norges bilhistoriske sted. Først ut ved Hans Torgersen Vestby som konstruerte Nordens aller første automobil, omtalt av Aftenposten i 1895. Senere bygget Strømmens værksted opp amerikanske biler her, og i dag ruller det ypperste av Rolls-Royce og andre veteranbiler ut fra den samme tomten.

Strømmen Staal (1902-1978) lå vegg i vegg med verkstedet og produserte gigantiske deler til vannkraft og skip. Støperiet var første i verden som støpte i rustfritt stål og er en imponerende del av norsk industrihistorie.

Den store industritomta lå brakk i flere år frem til Strømmen storsenter ble bygget på de samme lokaler. Alt ble suksess unntatt helsestudioet som en gang var spisesal og dusjanlegg for arbeiderne på støperiet. Stadige eierskifter, underslag, dop, torpedomiljø og negativ mediaomtale gjorde ikke dette hjørnet til et positivt innslag.

17.mars 1995 ble John Aadnekvam eier. Stedet var preget av knuste speil, grisete vegg til veggtepper, fuktskader og ødelagte panelovner. Stedsryktet i seg selv ga et verst tenkelig utgangspunkt. Sparekontoen ble loppet totalt og det fantes ikke en krone til å ta grep. Ingen bank trodde på en slik «Askeladd» og storsenterets ledere oste av skepsis. Forståelig, for dette var jo bare enda en ny eier i rekken. Driften fikk navnet Romerike sportssenter. Status var 167 medlemmer, hvorav 12 kvinner. Årsomsetning: 480.000. 

Sjauing og oppgradering ble 12 timers daglig innhold. Samboer Ingrid bidro også mye første året. Stedet ble bedre, men testosteronnivået forble høyt og slåssing inne forekom. Etter et år ville fremdeles knapt noen nye trene her. Ordensreglene ble strammet inn, overdreven stønning og åpenlys muskelfleksing skulle ikke finne sted. Tyngste vekter ble fjernet og inn kom de første kondisjonsapparater som ble leaset. Driften hadde absolutt ikke råd til slikt, så det ble utsettelser av regninger og solide etterskudd på husleie.

Jevnlige varsler om utkastelse tynget. Verst var trusler i miljøet, urinering i solarie og all personlig negativ omtale. For endringer skapte betydelige irritasjoner. Folk sluttet, andre ble kastet ut. Det ble sagt at John skulle knekkes. Belastningen var stor. Ingen måtte få vite hvor tungt dette egentlig var.

En kickbokseklubb fikk leie gymsal og det ble gjort samarbeid med Evy’s aerobic inne på storsenteret. Mot et lite pristillegg kunne medlemmer trene hos Evy’s og motsatt. Tidsmessig skjedde utviklingen med et nødskrik, for Norges største treningssenterkjede hadde nå tatt plass i distriktet. Medlemstallet økte sakte, årsomsetningen gikk opp over 50% på to år og de økonomiske etterskudd ble stadig mindre.

Spinning skulle bli det nye, men tross bra vekst var det ingen bank som ga tillit til eieren. Medlemmet Helge Skjoldal spurte derimot om å få være med på den biten og fikk lån på 180.000. Allerede før utstyrskjøp måtte han endre planene og flytte til Bergen. Helge insisterte da at John skulle overta lånet, uten rentekrav til seg selv. Han kjente ikke eieren stort, men visste at han hadde løpt hekken av seg på storsenteret og fått med rundt seksti nye medlemmer som ville prøve dette nye. Dette var en utrolig gest som aldri blir glemt.

Endelig masse liv i leieren. Reimend Holt og Jan Tore Svingen takket ja til å bli gruppeinstruktører, betalte kursene selv og tok timer mot gratis trening. Ingrid ble med senere og var med å sørge for fulle timer. De aller første som fikk prøve dette nye var Premier leauge klubben Sheffield Utd. Lokalpressen ivrer reportasje og alt som skjer nå bidrar til bedre omdømme av treningssenteret.

En herlig atmosfære blomstrer opp, for første gang er halvparten av medlemmene kvinner, og det blir en tid hvor flere finner den store kjærlighet. John’s forhold derimot går dukken etter neppe å ha vært den flinkeste til å ta vare på eget. En personlig nedtur, men først nå er det også økonomi til pusterom og mer sosialt.

Konkurransen med spinninginstruktører fra hele landet skjer året etterpå. John blir plukket ut av en jury fra Sveits og USA. Turen går til Sveits for spesialisering på sykling og spinning som resulterte i internasjonal mastergrad og flere reiser i utlandet for show og conventions. Spesielt i Italia er interessen stor hvor en master nærmest ble tatt i mot som en stjerne. En emosjonell gledelig kontrast mot den tunge tilbakelagte tid.

Omsetningen er tredoblet på fem år. John kommer i forhold med medlem Christin, restene av Evy’s aerobic kjøpes opp (utstyr, 6 instruktører og ca 50 medlemmer følger over), og Sportsbaren treningssenter blir nytt navn. Store kjeder har kommet på alle kanter og alle private har nå gått dukken. Sportsbaren derimot fremstår endelig som komplett og virker sterke. Ide’ om husets retrostil blir skapt. Ca 470 medlemmer i 2001 (inkl.kickboksing) skal stå som det beste i maaaange år. Omsetningsrekord: 1,6 mill.

Så butter alt. Solariekunder går tapt til kjedene, tullete intriger, pluss kickbokseklubben som flytter ut da gymsalen ble for tettpakket av aktiviteter. I to år på rad lander omsetningen på svært krevende 1,3 mill

Med blodrøde regnskapstall ble bytteavtaler med venner, og ikke minst hjelp fra Christin livreddende. Lokalene skrek etter oppgradering. Rivinger ga sjokk, for frem kom svartsopp overalt. Og når jobber endelig var ferdigstilt fosset vannlekkasjer fra tak og kloakksluk. Gjerne tyve cm opp etter veggene. Gammelt bygg og vannrør hadde sett tidens tann og ble et gjentagende mareritt i fem år før det verste var demmet.

Ombygginger, oppussing, reklame i 20.000 postkasser hvert år var en enorm jobb, men ga resultater. Medlemsvekst, retro interiør og utstyrsforbedringer, Powerplate og råflott inngangsparti. Alt på smertegrensen. Likevel, her ble det mer friluftsliv, uteaktiviteter og utenlandsturer for å lete etter de helt spesielle utsmykkinger.

Strømmen sparebank ble banken som ga tillit, og åpnet for flere muligheter. Antall PT-kunder økte og ombygginger kom i mål. Endelig fremstod lokalene skikkelige og tiltalende. Ansettelse av senior Paul Mc Cabe ble et friskt vindpust. Dresset opp med Hawaii skjorte på fredager skapte han for første gang et kaffemiljø i kaffebaren. Han fikset alt og bygde selv badstuer på dugnad!

Finanskrisen rystet driften først i ettertid. Nedtur på PT-kunder og årsomsetning ned fra 2.4 til 1,8 mill var voldsomt for denne lille butikken. Og hva i all verden får da eieren til å satse på veteranbil i slik nød??
Målet var eksklusivt “til hygge og glede” for medlemmer pluss litt ekstern utleie. Et dårlig trekk, i hvertfall nå akutt. Luksusbilfirmaet Daniel Schmitt & Co som har toppscore på Ebay fristet med en 1.premiert showklasse Cadillac. Realiteten var ren skjær svindel. Ettertidens påkost strandet på tap av en halv million kroner.

Aktivitetshuset Staals AS, nytt navn. Formidlingsbasen Bryllupsbil.no som promoterer femten gamle biler på Østlandet kjøpes opp. Basen har lite trafikk. Design forbedres, kun syv kvalitetsbiler får bestå.

En PT-kunde blir sentral. Pål Stenersen ser potensialet i John’s plan, blir med til London som investor.
De lander på en svært eksklusiv Rolls-Royce og et AS som satser veteranbilformidling. Tre veteranbiler til kjøpes. Det går i pluss men krever mye. Pål trekker seg etter et år og tilbyr bilpakken på avbetaling.

Cathrine Bjørklund er i mellomtiden ansatt som daglig leder. Hun er uerfaren, men godt skolert idrettsfaglig. Johns fulle fokus på veteranbil eksternt var lite heldig med en daglig leder uten erfaring. Skuta synker videre. Årsomsetning 2014 holder ikke til smør i grøten. Kun 1,6 mill.

Redningen blir at utleie igjen trekkes inn i Staals som nå får vann på mølla. Cathrine vokser med oppgavene, sørger for tekniske forbedringer i huset og medlemsoppfølging av helt ny karakter. Medlemsantall øker fra 173 til over 230. Utleiebasen for veteranbiler blir i denne perioden fullstendig enestående i Norge.
Forholdet Christin-John går over til vennskap etter 17 år. Omsetningsrekord: 2,7 mill.

All trend peker oppover, men så smeller uhellene. Ekstremt kostbare bilreparasjoner og nettside for utleie raser sammen. Firehundretusen går fyken pluss etterkonsekvens. På’n igjen, året rundt. Treningsapparater knirket på siste vers, pengene spist opp, røde tall igjen. Hva mer kan man ønske seg.

2020-2021  Pandemi

Kun offensiv fokus når alt ble nedstengt. Hver eneste dag noe positivt til medlemmene på Face. Lån måtte ned, stedet opp. Kremmerinnsats på utstyr, møbler, lamper, veteranbiler, ja alt mulig. De fleste betalte medlemskap tross stengt, omlag 30 stilte til dugnad. Mest sentrale var gulvspesialist Kenneth Bråthen, HK-skilt med Kine og Morten Solløst, First Audio’s Tomas Bolkstad og Marius Bøhn. Ikke minst kunstneriske Thrude Hverven, og stadig hjelp fra Carina Skybak, Lenviken og Erik Vange.

20 år yngre PT-kunde Carina ble overveldet av innehaveren og bevisst på at “han skulle hun ha”. John på sin side var ikke klar for å innlede noe i en tid som krevde “hele livet”, og heller ikke blande kortene som eier av stedet. Men, etter ett år med Carina’s alltid positive impulser ble de et par. De fantastiske fornyelser, spesielt gymsalen, totalendret med glassvegger, 1930 talls high-end interiør og lyssetting, samt å ha vunnet solstråle Carina på toppen av alt, ga et tidenes oppløft. Alt etter en pandemi som normalt skulle ha knekt Staals.

2022-2024  Europakrise og kostnadssjokk

Strømpriser, husleie og alle driftskostnader går i taket. Driften satser likevel, og blir importør av Powerplate midt i kostnadssjokket. Sjansespill, men et solid tilskudd bare det å få byttet ut alt til nytt. Daglig leder Cathrine ut i fødselspermisjon ble en utfordring når driften ikke fant kompetanse-vikar. Carina stupte da rett inn i den krevende store regnskapsoppgaven uten et knepp av slik bakgrunn.

Gruppetimer ble topprioritert fra 2024, og ga flere instruktører og rekordmange formiddagstimer. Driftens veteranbilutleie går godt, økonomien er stabil, og bryllup stod den 31.august. Å få egne barn rakk John på en måte aldri, men å stifte familie med Carina og hennes to herlige barn må da være den største glede som finnes etter snart 30 års innsats for å lage et bra Staals.

1996: 1.Laila Fjelland  1997: 2.Inis Martinsen 3. Marit Kåsa 4.Tom Finndal 1998: 5.Lenviken (gr.trener fra 2022) 6.Per Åge Lønhaug  1999: 7.Jan Kåre Holmedal 8.Finn Søbakken 9. Thomas Solfjeld  2001: 10.Kenneth Waldenstrøm
2002: Svein T. Larsen/Kenneth Willumsen/Arnt Erik Isaksen  2003: Jan Tore Andersen/ Dominique.

Trenere.. 1997: Erik   2003: Tommy  2013: Cathrine 

Den glade bajas hadde sine første krevende barneår i Enebakk sammen med en yngre bror, to storesøstre og mor. Pappaen var en som kom og gikk. Det var fattige kår frem til moren tok med seg barna og rømte til Rælingen. Fra seksårsalder snudde livet, ga trygghet og et eldorado av barn på alle kanter.

Skolegangen fikk en skjev start. Lærerinne brydde seg lite om de svake og gjorde det ikke lettere.
Fotball derimot lå godt i bena med mange mål. Men som 13 åring kastet John seg på skøytekonkurranse med null erfaring.. Soleklar sisteplass! Dårligste av alle betydde lite, for miljøet var så fint og aktiviteten så morsom.

Full innsats i tre år, store ambisjoner, stor fremgang, alltid en tøff langspurt på slutten og som oftest fall. Men, det ble aldri bedre enn sisteplassen. Treneren fra en annen klubb kom bort til John en gang etter et 5000 meter løp, la armen rundt skuldrene og sa “Vi har lagt merke til deg. Dette kaller jeg ekte sportsånd”.

Tynn som en spiker og 17 år gammel gikk veien til Gym Terra i Oslo. Fra barmarkstrening og null fokus på kropp eller dop, til solariebrune broilere som omtrent bodde i speilet. Kulturendringen var total. Stor reisevei til tross, innsatsen glødet året rundt. Lillestrøm ble neste, derpå boksing i Oslo, for så Strømmen.
Visjonen flere år senere med å starte eget var å lage noe mer folkelig enn tradisjonelle norske gym.

Aktivitetssenter ble resultatet. Norges minste på trening kanskje, og Nordens største på veteranbilutleie.
Alt helt utenom det vanlige. Driftens parole “Sett farge på livet” dekker helheten og eierens personlige mål om at folk skal ha det bra. Ikke en selvfølge å alltid få til, men historien viser at han ikke har så lett for å gi seg.